2013 © Everydaydog.no - All rights reserved          
   Hjem            Treningsmetoder

2013 © Everydaydog.no - All rights reserved

 
 
 

Treningsmetodene hos Everyday Dog er litt annerledes enn hos mange andre.
Når jeg trener hund så vil jeg at den skal forstå, og kjenne på kroppen hva de ulike handlingene/øvelsene og påfølgende kommandoene betyr. Det er forsket på akkurat dette,- hvordan hunden lærer best, og ut ifra sine kognitive egenskaper (hvordan hunden oppfatter, tenker, husker og lærer) viser det seg at de lærer bedre av å se noe blir demonstrert og forklart av et menneske (Løberg, 2013).
Jeg jobber derfor mye med kroppskontakt og å ta på hunden for å hjelpe den i gjennom øvelsene, og vise de hvor jeg vil de skal gå via dirigering osv. I starten bruker jeg kun ros idet de gjør den handlingen jeg vil ha (f.eks. ros idet rumpa treffer underlaget i 'sitt'). Etter hvert når hunden har
forstått og mestret en øvelse mange ganger, så legges det på kommando. Hunden vil da forbinde kommando- ordet med den handlingen den så godt har fått kjenne på kroppen hva betyr, og lyde kun etter dette ordet.
 
- Nøkkelen er å være så tydelig og forutsigbar at hunden ikke kan gjøre feil! Da kan man bruke tid på innlæring, i stedet for avlæring av uvaner før man er i mål. 
 
 

Jeg sier alltid på kurs at det er frivillig hva man gjør,- både når det gjelder bruk av godbit og innlæringsmetoder. Men jeg anbefaler å prøve! De fleste opplever at kontakten med hunden blir mye tettere og bedre når man gir litt av seg selv, og jobber inn grunnøvelsene på denne måten.
Vi vil at trening skal være lystbetont og motiverende for både hund og eier, og at hunden skal ønske å jobbe sammen med oss. Dette får vi til gjennom gjensidig respekt mellom hund og eier/fører, kunnskap om sin rase, og forståelse av individet. 


 
(Les videre på denne siden om "Rase- og individtilpasset trening", og "Belønning ved grunntrening")
 

 
 
Rase- og individtilpasset Trening
 
Hunderasene har blitt til etter hvert som vi mennesker har 'formet' dem. I starten ble rasene avlet frem etter hva man skulle bruke de til,- som for eksempel gjeting, vannarbeid eller vokting. I dag blir mange av disse egenskapene dempet fordi det legges mer vekt på eksteriør og utseende ved avl, og rasene har blitt mange. De er nå så ulike som den lille chihuahuaen og den enorme irske ulvehunden (se bildet til høyre). Det er ganske rart å tenke på at disse to er avlet frem og formet ut ifra ett utgangspunkt...
 
Selv om rasene i linjer er veldig gamle så har de fortsatt sine nedarvede arbeidsegenskaper i seg. Egenskapene kan dempes eller forsterkes,- men de blir aldri helt borte. Hos noen ser vi dette mer tydelig hos enn andre. De fleste vet at en Border Collie er en gjeterhund, mens man kanskje ikke vet at Schäferen også har hatt de samme arbeidsoppgavene før den ble 'omskolert' til politi- og tjenestehund.

Ut ifra sine nedarvede arbeidsegenskaper har hver rase sin måte å være på. Sin måte å reagere på, sin måte å sette seg ned på, sin måte å vise signaler på. De har forskjellig oppfatning av hvordan det er å være sammen med andre hunder og mennesker, om de synes det er greit å legge seg ned når det er andre hunder rundt dem, osv. Av denne grunn kan man heller ikke ha de samme forventningene til de ulike hunderasene, hverken til hverdags eller i trening.
 
Hos en valp er ikke de nedarvede arbeidsegenskapene fullt så tydelige, de kommer mer til syne under kjønnsmodningen. Uansett krever ikke jeg at 10 ulike raser skal godta å gjøre det samme under praktisk trening, f.eks. å sette seg ned. Mange ganger er det mer riktig å trene på øvelser hjemme i kjent miljø. Det viktigste, spesielt på valpekurs/Nybegynnerkurs er å instruere eier i teknikk og forståelse slik at de skal kunne øve hjemme, og at eier skal være forberedt når egenskapene kommer frem ved kjønnsmodningen. Har man bygget opp et samarbeid basert på forståelse og kunnskap om rasen før kjønnsmodning, kan egenskapene være dempet når de kommer frem fordi hunden føler seg forstått. 
 
Når jeg jobber så går jeg ut ifra hvordan hunderasene er delt inn i rasegrupper med tanke på deres arbeidsbakgrunn, og ikke etter eksteriør og utstilling slik Norsk Kennel Klub sin oppdelig er. Jeg underviser eier i hans/hennes rase på den første teoridagen på valpekurset, slik at man vet litt om disse egenskapene. Når vi senere jobber med praktisk trening så tar vi hensyn til dette. På den måten vil hunden være mer åpen for læring fordi alt tilrettelegges for den. 
 
Når jeg sier 'individtilpasset trening' så mener jeg at alle hunder- uansett rase, også er individer og like forskjellig som oss. Ut ifra hva eier kan fortelle og hva jeg ser hos hunden, så tilrettelegger vi treningen også ut ifra dette.



Rase- og individtilpasset trening er noe jeg mener er avgjørende for å bygge opp et godt samarbeid mellom hund og eier.
Jeg tror også at kunnskap om disse egenskapene minsker tallene for omplasseringer og avlivninger på grunnlag av hundens adferd, og eiers (og oppdretters) uvitenhet om hvilke forventninger man faktisk kan ha til de ulike rasene.


 
 
 
 
 

 
 
 
Belønning ved Grunntrening

Det har blitt en selvfølge i hundetrening for mange å mate hunden med godbiter for å få den til å lyde, så når jeg forteller at jeggrunntrener hund uten godbiter er det mange som kikker rart på meg. Hvordan får man hunden til å lyde?? Erfaringsmessig er det mange valper og unghunder som kun fokuserer på godbiten under trening, og ikke eieren/føreren. Samarbeidet blir derfor mellom hund og godbit,- og ikke hund og eier/fører. Det skal sies at dette kun gjelder under grunntrening,- dvs. det vi gjennomgår på valp/nybegynnerkurs som er valpens grunnleggende opplæring. Når man skal 'shape/finpusse' inn øvelser når hunden er eldre, og kanskje foran lydighetskonkurranser osv., så kan det være fint å bruke godbit. Men da har man på forhånd jobbet inn en god kontakt og samarbeid uten godbit. 
 
Problemer kan oppstå,- og jeg har sett hysteriske eiere når de blir tomme for godbiter, eller når hunden plutselig ikke vil ha. Hva gjør man da?? Det ender som regel med at de kutter treningsøkten, noe som er synd f.eks. på kurs hvis man ikke kan dra nytte av resten av treningen. Selv har jeg en rase (whippet) som stort sett ikke vil ha godbiter under trening. Jeg har prøvd å trene whippetvalpen med godbit,- og de klarer ofte ikke å gjøre noen ting fordi de skal ha tak i godbiten, og mister derfor fokus. Når de blir eldre er godbiten uinteressant,- og da står man med skjegget i postkassa og vet ikke hva man skal gjøre. Dette gjelder ikke bare whippeten, men mange raser - som setter mye større pris på ros og kos fremfor godbit. 
 
Jeg bruker heller ikke ball og kasteleker som belønning da dette ofte er mer stressende enn morsomt. For mange fremmer dette bare jaktinstinktet. Min belønning går på ros og kos av hunden, 'myke hender' og gjensidig respekt. Det er også viktig for meg å lære eier/fører om hundens signaler og kroppsspråk, individuelle ulikheter, og rasenes nedarvede arbeidsegenskaper, slik at de forstår hundens begrensninger så vel som muligheter, og legger sine forventninger etter dette.
Eks.: Det er ikke alle hunder som skal legge seg ned på kurs. Det er ikke alle hunder som stirrer deg direkte i øynene for å vise at dere har kontakt. Det er heller ikke alle hunder som sitter rett opp og ned på rumpa pga kroppsbygningen. De sitter heller på den 'ene skinka'. Slike ting må vi vite om og respektere som et faktum. Nedarvede arbeidsegenskaper kan ikke fjernes eller avles bort,- men de kan dempes eller forsterkes, og det er dette vi må jobbe med og gå ut ifra. En terriers stahet og skarpe lynne for eksempel, er avlet frem slik for at de skal kunne arbeide med det de gjør. En gjeterhund sin aktive adferd og utholdenhet være der for at de skal kunne jobbe slik de gjør.
 
 

 
 
 
Karin H. Ødegaard
Innehaver og Instruktør i Everyday Dog
 

 
 
 Kontakt: Everyday Dog v/Karin H. Ødegaard
Tlf.: +47 911 79 788     E-post: post@everydaydog.no
Logo- og Webdesign: Karin H. Ødegaaard
Photos: Private/Shutterstock